Aksjon mot fødekaos         

Fra en vordende tobarnsmor

Jeg hadde ikke en særlig positiv opplevelse på Ullevål. Fødte der litt etter at de hadde lagt ned Aker, oktober 04. Venter nå nr 2 i oktober 06.

Egentlig vil jeg aldri dra tilbake dit, men jeg ønsker en naturlig fødsel og har derfor søkt meg inn på ABC. Der har jeg en veldig flink jordmor som tar meg på alvor og som jeg kan diskutere bekymringer med.

Da jeg fødte sist tviler jeg sterkt på at de hadde lest ønskebrevet mitt som beskrev hvordan jeg tenkte og hva jeg ønsket i fødsel. Jeg var i situasjonen ikke i stand til å fortelle hva jeg ønsket, ei heller be dem lese brevet, og har derfor i ettertid følt meg fullstendig overkjørt, og sliter med mye vanskelige følelser. Jeg gruer meg sånn til neste gang at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.

Første gang jeg var gravid hadde jeg plass på ABC. Det var imidlertid et stort stressmoment at hvis jeg skulle gå to uker over tiden, ville jeg ikke få lov til å føde på der. Da jeg var på nest siste dagen startet endelig riene, men jeg var så redd og stresset at riene stanset i bilen på vei til sykehuset og jeg kom inn med svangerskapsforgiftning og feber.

Jordmor sa til meg etter fødselen at de ikke hadde tatt så mye hensyn til meg fordi sønnen min begynte å bli sliten. Greit nok.. det er to å ta hensyn til i en fødsel. Men hvor trygg kan en føle seg når flere personale plutselig kommer stormende inn på fødestua, tvinger en ned på fødesengen og drar bena opp i fotstøttene? Ikke fikk jeg noe informasjon om hva som foregikk eller hvorfor jeg absolutt måtte ligge i den minst gunstige fødestillingen. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte få ham ut snart, ellers brukte de vakuum. Jeg presset som en gud, og fikk ham ut på to press, men revnet så mye at jeg kjente smerten trass i epiduralen.

I tillegg klarte de ikke å sy meg sammen ordentlig så jeg har fortsatt plager to år etter. Etter fødselen var jeg innom poliklinisk på Ullevål flere ganger med plutselige nye og ukjente smerter, men de skjønte ikke hva det var. Samtidig påstod de at det ikke ville la seg gjøre å sy meg sammen på nytt, for det ville ikke gro sammen likevel. Nå nesten to år senere har min private gynekolog sagt at det ikke er noe problem å fikse på.

Er det så vanskelig å innrømme at man ikke vet svaret? Kunne de ikke heller henvist meg videre til noen andre som kanskje kunne hjelpe?

Jeg har i ettertid fått bekreftet min mistanke om at de pga presset på føden skal få de fødende ut så fort som mulig og i stor grad bruker riestimulerende, noe som gjør smertene uutholdelige, som igjen fører til epidural, som igjen fører til at prosessen blir forlenget, samt mye større sjanse for å revne.

Fin filosofi, hva? Jeg kan ikke fatte at det er mulig å behandle fødende kvinner på den måten. Som om det er en fabrikk med samlebånd.

Så hvis du spør meg, vil jeg aldri frivillig velge å føde ved den vanlige fødeavdelingen på Ullevål. Jeg ville heller søkt meg til et mindre sykehus(eller ABC) som har et lavere stressnivå, hvor de tar seg tid til å la fødselen forløpe i et naturlig tempo.

For alle tjenestene gjelder følgende betingelser. Prisen varierer, ta kontakt for et tilbud!
Telefon: 91 84 36 40, e-post: havard@altern.no.