Helse Øst tar ikke ansvar
Først benekta Helse Øst at det fantes noe problem. Så innrømmet de at det var et problem, men at problemet kun var Fritt sykehusvalg. Deretter innrømmet de at det er for få fødeplasser, men påsto at det bare mangla 400. Helse Øst verken innrømmer eller gjør noe, uten å bli pressa til det. Vi akter å presse foretaket helt til de sørger for nok fødeplasser i hovedstadsområdet!
Da fødselsomsorgen i Helse Øst ble utreda i 2003 kom brukerrepresentantene med mange advarsler, de fleste dystre spådommene har slått til! Uten deres kamp hadde ikke ABC bestått og da hadde Oslo og Akershus vært helt uten et lavrisikotilbud. Et lite utvalg av brukerrepresentantenes synspunkter:
- Ved færre enheter vil det også bli færre buffere ved økt fødselstall, ved fødselstopper (som jevnlig kommer) og ved sykehusinfeksjoner der avdelinger må stenges. Flere kvinner vil måtte overføres fra et sykehus til et annet mens de er i fødsel. Virkningen som dette har på kvinnene er godt dokumentert i en svensk undersøkelse (Wiklund, Matthiesen, Klang og Ransjö-Arvidson: ”A comparative study in Stockholm, Sweden of labour outcome and women’s perceptions of being referred in labour” fra 2002). Den viser at det er behov for langt mer smertelindring når fødekvinnen uroes på denne måten. Vi er bekymret for at vi om kort tid vil oppleve det samme som skjedde i Sverige for tre år siden. I samme øyeblikk som de sentraliserte fødselsomsorgen i de store byene begynte fødselstallene å stige, stikk i strid med prognosene. Resultatet var store kapasitetsproblemer og kaotiske tilstander med store omkostninger.
- For brukerne er det avgjørende at selve innholdet i det eksisterende fødetilbudet i hovedstaden blir videreført. Dette handler ikke bare om hvor kvinnene skal føde, men like mye om hvordan de skal ha mulighet til å gjøre det.
- Konsekvensene av å redusere antall fødeinstitusjoner må derfor holdes opp mot kvalitetsmålene som er formulert, ellers er ikke oppgaven løst. Vi mener at denne rapporten ikke tar tilstrekkelig høyde for de kvalitetsmålene som faktisk er satt.
- I en tid hvor en av utfordringene er å demedikalisere normale fødsler (kf. WHOs prinsipper for perinatal omsorg), er det derfor et risikabelt prosjekt å skulle nedlegge et rikt og innovativt fødemiljø som har opparbeidet seg spesiell erfaring og kompetanse på dette området og som er kommet langt i å virkeliggjøre de målene som er satt både nasjonalt og internasjonalt.
- Vi ønsker (slik det foreslås i denne rapporten) at Helse Øst undersøker om det er mulig å utvikle en modell for svangerskapsomsorgen lik den som er i Århus. Her legges det vekt på at de gravide skal forholde seg til de jordmødrene som arbeider på det stedet hun skal føde, slik at hun får anledning til å gjøre seg kjent med et team av fødselshjelpere på forhånd.
- Hvor godt kvinnen er forberedt til fødselen har betydning for hvordan den forløper, og for hva slags fødselsopplevelse hun sitter igjen med etterpå.
- Det er ikke god samfunnsøkonomi å behandle alle kvinner likt. Det vil med stor sannsynlighet medføre ekstra kostnader å overføre normale, friske fødsler til store høyrisikoavdelinger. Forskning viser at det er en høyere frekvens av medisinske inngrep i normale fødsler på slike avdelinger. Dette er kostbart for samfunnet, i tillegg til at prisen for den enkelte kvinne er høy når det gjelder kvaliteten på fødselsopplevelsen.
- Svært mange fødekvinner har opplevd, og vil fortsette å oppleve, at de har liten innflytelse på omsorgen de skal motta. Mange har følt seg utrygge og dårlig ivaretatt fordi de ikke har blitt hørt eller sett. Trygghet og tillit er nødvendig for at kvinnen skal føle seg vel ivaretatt og dermed få en god fødselsopplevelse. "Hvis vi ønsker at det skal fødes flere barn, må vi ta hensyn til kvinnenes fødselsopplevelser", sier Karin Gottvall ved Karolinska Instituttet. Hun har gjennomført en undersøkelse som viser at kvinner med dårlige fødselsopplevelser ofte velger å avstå fra flere barn eller venter lenge med å få barn igjen. Gode fødselsopplevelser er altså viktig for at kvinner skal ha lyst til å føde igjen. Det at kvinner føder barn, har i høyeste grad med samfunnsmessige interesser å gjøre.
- Det finnes ingen belegg for at store sykehus er mer kostnadseffektive enn mindre.
- Målsetningen om en differensiert og nivådelt fødselsomsorg må også gjelde for de tett befolkede områdene i landet. Det er ingen grunn til å la være å selektere de gravide bare fordi man har alle hjelpemidler og all beredskap tilgjengelig. Særlig i hovedstadsområdet burde det ligge godt til rette for å sluse kvinnene inn på ulike omsorgsnivåer, fordi avstandene er så små.
- En viktig pasientrettighet er retten til fritt sykehusvalg. Fødselsomsorgen må derfor organiseres slik at kvinner har reelle valgmuligheter. Dersom regelen blir å avvise en kvinne fordi hun ikke hører til opptaksområdet eller sykehusets ”sørge-for-ansvar”, blir retten til fritt sykehusvalg en illusjon. Dersom retten til fritt sykehusvalg skal være reell, må alle gravide få informasjon tidlig i graviditeten om at det har rett til å søke om plass der de selv ønsker. En konsekvens av å redusere antall fødeinstitusjoner er at valgfriheten synker. Hvor reell er retten til fritt sykehusvalg hvis det bare skal finnes én stor kvinneklinikk i et fylke, eller kanskje én kvinneklinikk i to hele fylker til sammen?
Åpent brev
Plikt til å følge med
Vi antar at Helse Øst har visst om situasjonen lenge. Uansett har de hatt en plikt til å overvåke fødselskapasiteten, jfr. foretaksmøtet 6. november 2003:
Det er fra flere hold uttrykt bekymring om at reduksjon i antall fødeinstitusjoner i hovedstadsområdet vil kunne føre til kapasitetsproblemer i perioder med et høyt antall fødende. Også Nasjonalt råd for fødselsomsorg påpeker at det er nødvendig å planlegge slik at det er tilstrekkelig kapasitet totalt når antallet fødeinstitusjoner i Oslo reduseres. Helsedepartementet legger til grunn at Helse Øst overvåker utviklingen nøye, slik at det er tilstrekkelig kapasitet til å håndtere svingningene i fødselstallet. (Se Departementets nettsider)
Helse Øst hevder at det ikke er deres jobb å overvåke, men at sykehusene skal sørge for det er forsvarlig drift. Men hvis det ikke er det regionale helseforetaket som skal ha det overordna ansvar for å følge med på fødselsstatistikken og prognosene, hvem skal da gjøre det?
Derfor stiller vi følgende spørsmål i vårt åpne brev (pdf). Brevet fikk et slags svar (pdf) per brev og på et møte 5. oktober 2006, men vi mener at spørsmålene ikke har blitt godt nok besvart, og lar de stå:
- Helse Øst skal ha visst om misforholdet mellom kapasitet og fødselstall i flere år. Hvorfor har foretaket ikke satt i verk tiltak for å gjøre noe med situasjonen? Det burde være unødvendig å vente på pålegg fra statsråden når man ser at ett enkelt sykehus overbelastes så tydelig, og at det totale antallet plasser ikke stemmer med antall fødsler.
- Hvilke tiltak er gjort for å forsøke å hindre rovdrift på fødeavdelingene på Ullevål? Et overbelegg på over 1 000 fødsler gir en uholdbar situasjon både for de fødende og for de ansatte.
- Hvilke praktiske følger har tilsynsrapporten fra tilsyn ved Ullevåls fødeavdelinger i juni 2004 fått? I rapporten skrives det under merknad 1: «Alle de intervjuede opplyser at det i lange perioder er et betydelig press på avdelingens personale og ressurser». I den samme merknaden skrives også: «flere av de intervjuede opplyste at man ofte har samtidighetskonflikter, med mange fødende på en gang» og at «Det fremkom under intervjuene at man har hatt tilfeller av mangelfull overvåking av fødende». Er det gjort tiltak for å bedre situasjonen for de ansatte?
- Belastningen på Ullevål har økt. Hvis dette har skjedd uten at det har kommet tilføring av ressurser, hvordan sikres det da at de fødende får den nødvendige omsorg og behandling? Det er vanskelig å se hvordan en økning av antall fødsler uten økning av ressurser kan gjennomføres uten at det skjer en betydelig forverring av kvaliteten på tilbudet.
- Hvordan kan Helse Øst påstå at kapasiteten er god nok i Oslo og Akershus, når det i vår ved flere anledninger har hendt at alle fødeavdelingene der er fulle, slik at kvinner i fødsel blir sendt sykehus utenfor området (Buskerud og Østfold)? Helse Øst hevder i orienteringen til styret 30. mars at kapasiteten er tilstrekkelig, fordi den raskt kan økes ved tre av de aktuelle sykehusene. Det snakkes om en potensiell kapasitet på 14 000 fødeplasser, uten at det fremheves at den faktiske kapasiteten i dag er betydelig lavere. I følge Lossius i Aften 9. juni 2006 skal situasjonen nå kartlegges, spesielt med tanke på ferieavvikling midt i høysesongen for fødsler. Så vidt vi kan se var situasjonen dels kartlagt allerede i mars, man kunne lett se sommerbehovet ut fra terminlister og man visste at ferieavviklingen kom. Det må ha vært mulig å iverksette konkrete tiltak tidligere.
- Hvor lenge må pasientstrømmen øke før Helse Øst setter i verk tiltak som monner? Til Aften 17. februar 2006 sier Lossius: «Vi vil følge nøye med, og hvis presset på Ullevål vedvarer, er vi nødt til å ta konsekvensen av det (…) Det er vårt ansvar å gi et godt fødetilbud i regionen, og det tar vi fullt på alvor. Men vi kan ikke utvide fødetilbudet før vi vet om det er permanente endringer i pasientstrømmen.»
Helse Øst vet, men handler ikke
I vårt åpne brev (pdf)skriver vi:
I følge to reportasjer på Dagsrevyen 15. og 16. juni 2006 har jordmødrene ved Ullevål sendt to bekymringsmeldinger til ledelsen. Helse Øst ved Lossius påstår på sin side at de ikke har fått meldinger om at situasjonen er uforsvarlig. Helse Øst har hele tiden vært klar over at Ullevål har et overbelegg på 1 000 fødsler, og det er underlig at man ikke ut fra dette kan tenke seg at situasjonen kan bli faglig uforsvarlig. Selv om bekymringsmeldingene aldri nådde Helse Øst, bør foretaket likevel ha visst om situasjonen:
- Styret ved Ullevål ble 22. juni 2005 varslet om at fritt sykehusvalg skapte problemer: «UUS har ikke kapasitet til å ta imot alle de kvinnene som ønsker fødeplass ved sykehuset. Det vil føre til en situasjon som det ikke er mulig å håndtere, og som er faglig uforsvarlig.» Styret ba derfor Helse Øst om en avklaring mht. fritt sykehusvalg. (Se http://www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=2865 og http://www.ulleval.no/stream_file.asp?iEntityId=3012)
- Det har siden før nedleggelsen av Aker vært en mengde medieoppslag om situasjonen. Vi synes det er rart om Helse Øst ikke har fått med seg noen av disse. Vi antar at foretaket følger med på mediesaker som omhandler dem selv. Medieomtalen er jo også bakgrunnen for orienteringen til styret 30. mars: «Styret ba i forrige møte om en orientering om status for fødetilbudet i hovedstadsområdet. Fødetilbudet i Oslo knyttet til den store søkningen til Ullevål universitetssykehus har hatt mye oppmerksomhet i media med fokus på pasientrettighetsloven og praktisering av fritt sykehusvalg.» Se http://www.helse-ost.no/stream_file.asp?iEntityId=2458
- På folkemøtet 5. april 2006 kom det helt tydelig fram en stor frustrasjon både hos jordmødrene ved Ullevål, og ved de andre sykehusene. Helse Øst var representert på dette folkemøtet, ved Lossius, og må ha registrert de samme fortvilte reaksjonene blant ansatte på Ullevål som det vi gjorde. Disse reaksjonene levnet ingen tvil hos oss om at situasjonen i dag er uholdbar.
Styret informert?
Styremøte 30. mars 2006
På styremøtet i Helse Øst 30. mars orienterte administrende direktør om fødesituasjonen, se side 9-15 i pdf-fil. Utvalgte sitater:
Status for håndtering av ”fritt valg” pr. d.d.: Helse Øst utarbeidet i februar en redegjørelse til departementet hvor man påpekte at praktiseringen av det frie valget, slik de lokaler tilsynsmyndighetene tolket det på daværende tidspunkt, ville gi løsninger som kunne være til skade for alle parter. Det ga ingen menig at en gravid kvinne skulle settes på venteliste til ett bestemt sykehus som har overfylt listen sin, når det er rikelig kapasitet på to andre geografisk nære sykehus med alle muligheter til å planlegge et godt og forutsigbart forløp.
Om det ikke er plass – når listene er fylt for førstevalget - må henvendelsen skje til det andre valg osv. Kapasiteten er så god i osloområdet at alle kvinner vil få plass ved første eller andre valg.
Om jordmorriket:
300 fødsler er et lite volum (av 14 000) i hovedstadsområdet. Tilbudet vil derfor på ingen måte kunne ta av for den store søkningen til UUS, og det er heller ikke ved ABC-tilbudet at UUS har den største pågangen i dag. UUS rekrutterte 700 kvinner til ABC i 2005, hvorav 400 fødte der (kapasiteten er definert til 450 fødsler). UUS har stilt seg tvilende til behovet for flere slike plasser i hovedstadsområdet.
total kapasitet for fødeplasser skal ikke utvides i hovedstadsområdet, jf. at tre av eksisterende sykehus hver for seg vil kunne utvide sin betjening av fødsler med et volum tilsvarende det ”Jordmorriket” har foreslått.
Helse Øst har mer enn tilstrekkelig totalkapasitet for fødende i hovedstadsområdet. Fødetilbudene har alle høy kvalitet og tilbyr hele spekteret av medisinsk bistand og service i forhold til hvordan kvinnen ønsker å gjennomføre selve fødselen.
god ressursforvaltning tilsier at det offentlige ikke skal etablere overkapasitet – for eksempel for å øke valgmuligheter.
Akershus universitetssykehus (Ahus) Ved Ahus var fødselstallet i 2005 noe lavere enn forventet etter ny fordeling. I 2006 har antallet tatt seg opp og vil ligge over estimatet på 3 800 fødsler pr. år. Det opplyses at man evt. kan ta imot 4 000 fødsler ved noe økning i senger/personell. Ved nytt sykehus er det planlagt med 4 500 fødsler.
Denne orienteringen er svært manglefull og vi mener styret ikke får korrekt informasjon:
Flere steder hevdes det at totalkapasiteten i området er tilstrekkelig. Ikke noe sted i orienteringen tar adm. dir. for seg at behovet har økt etter Akers nedleggelse, at fødetallene har steget og stiger, samt at kvinner i fødsel blir sendt til Hønefoss, Drammen og Fredrikstad. Når Ahus er ferdig utbygd i 2008 vil fødeavdelingen øke kapasiteten med 700 fødsler i forhold til i dag. Holder det i forhold til fødselsprognosene? Det hadde også vært fint å få vite hvordan situasjonen hadde vært uten Fritt sykehusvalg; har Ullevål nok plasser til de som sogner dit, dvs. utvalgte bydeler i Oslo?
Adm. dir. nevner at Ullevål tar i mot flere enn kapasiteten tilsier, men redegjør ikke for hvorvidt kapasiteten der har økt eller om avdelingene der er overbelasta.
Det står ingenting om hvordan man skal spille på lag med ansatte og pasienter, f.eks. om man skal finne ut hvorfor Ullevål er så populært. Heller ikke nevnes strategier for å gi de gravide bedre og mer informasjon.
Ullevåls sprengte kapasitet våren 2006 nevnes det ingen løsning for.
Man er positive til Jordmorriket, men er tvilende til at tilbudet vil bli populært nok, om det er mer enn en dråpe i havet for Ullevål og om det vil lønne seg. Manglende PR om ABC o.l. tilbud, skepsis til tilbudet blant leger (fastlegene søker som oftest om fødeplassen) og innsparinger i at jordmødre framfor leger tar seg av svangerskaps- og fødselsomsorg nevnes ikke.
Debatt i Kanal24
Fredag 3. mars møtte jeg jordmor Siri von Krogh (barnimagen.com) og konst. fagdirektør Kristin Lossius i Helse Øst til debatt i Kanal24. Jeg hadde knapp tid til forberedelser, og etter å ha hørt innslaget (redigert versjon av debatten) er det selvsagt ting jeg ville sagt annerledes. Men, hovedinntrykket mitt er: Helse Øst ser ikke problemet / tar det ikke på alvor – og har i hvert fall ingen planer med å gjøre noe med det!
Her er et par små utdrag fra debatten og min reaksjon i ettertid. Debatten kan lastes ned her. (mp3-fil, takk til Kanal24 for at de sendte meg den!)
Ikke for dårlig kapasitet?
Etter å ha sagt at gravide alltid vil måtte regne med at det på enkeltdager er fullt, uten å si noe om at dette nå ser ut til å være regelen heller enn unntaket, sier fagdirektøren følgende: «Vi har jo fulgt situasjonen nå etter at Aker ble nedlagt veldig nøye og det har faktisk ikke vært noe stort problem å ivareta de gravide og de fødende. Det har vært kapasitet nok.»
Merkelig da at inntrykket man får gjennom media, tall fra Ullevål og enkelthistorier er et helt annet!
Over tid?
Etter å ha lovt at Ullevål skal bedre informasjonen til oss gravide (jeg venter i spenning!) sier fagdirektøren følgende: «Det er klart at hvis vi ser at fødeavdeling på Ullevål er under press over lang tid, at det er mange fler som ønsker å føde der enn det er plass til, så er det klart at vi er åpen for å vurdere om vi må gjøre noe med fødetilbudet i Oslo.»
Hvor lang tid må Ullevål være under press før Helse Øst reagerer? 10 år?
Akutt situasjon
Siri von Krogh: «Det som er et faktum er at de kan ikke avvises når de kommer med skikkelig etablerte rier og er i fødsel, for det sees på som en akuttsituasjon, da er sykhuset forpliktet til å ta imot disse uansett om det er plass eller ikke.»
Hvor langt må en kvinne ha kommet i fødsel før Ullevål vurderer situasjonen som akutt?