TRYGGEHET er det viktigste stikkordet av alle våre ønsker.
Psyken har svært mye å si for fødselen, føler kvinnen seg trygg øker sjansen for en god fødsel. Redselen for å bli avvist i fødsel eller på annen måte ikke få den hjelpa man trenger, ødelegger for mange gravide.
Vi vil ha trygghet i alle fasene:
er en verdi i seg sjøl, og det er også forbyggende, det øker sjansen for en god fødsel og barsel.
For at vi skal bli trygge i svangerskapet er to faktorer viktige:
At jeg kjenner jordmor og jordmor kjenner meg er en forutsetning for å kunne bygge opp den fortrolighet som kreves for for eksempel å oppdage problemer. Når jordmora kjenner meg vil hun lettere forstå og respektere mine valg og ønsker, og jeg vil stole på at jordmoras beslutninger er til mitt og barnets beste.
Det vil også øke sjansen for korrekt selektering, og gi meg medbestemmelse i denne prosessen.
Jordmor = ekspert på gravid kropp, foster, fødsel og barsel, og hun kjenner til de ulike tilbudene. Derfor er hun den beste til å gi gravide informasjon og veiledning, slik at vi kan ta informerte valg.
Allmennlegen kan ikke vite alt om alt. Derfor bør normen være at svangerskapskontrollene er hos jordmor, samtidig som valgfriheten beholdes slik at de som av en eller annen grunn foretrekker legen kan gå til denne. Informasjonen fra det offentlige på Internett og på trykk må bli mye bedre!
Med kontinuitet øker tryggheten. Som fødende vil jeg ha mer kunnskap om for eksempel mulige smertestillende og fødestillinger og jordmora vil lettere gi meg korrekt hjelp fordi hun kjenner meg. Da vil jeg også under fødselen føle at jeg er med og bestemmer over MIN kropp og kan ta informerte valg.
Har jeg – og min ledsager – fått tillit til jordmora under svangerskapet, vil vi også stole på henne i fødselen og hun vil lettere kunne gi meg respekt og omsorg.
Kontinuitet er spesielt viktige i noen situasjoner, for eksempel der den fødende ikke har med ledsager. Eller hva med overgrepsofre, hvordan tror dere de har det når de i sitt livs kanskje mest sårbare øyeblikk skal være nakne foran fremmede mennesker?
Er kvaliteten god? Noen eksempler:
Hvor lang tid varer barselen? Til mor drar hjem, til barnet er 6 uker, det første halve året? Kanskje er det mest riktig å snakke om måneder, fordi vi er ulike og har ulike behov for oppfølging etter fødselen.
Igjen er kontinuitet et viktig stikkord. Da vil det være lettere for jordmor o.a. å vite hvor mye oppfølging jeg trenger.
Barsel bør handle om OMSORG og AVLASTNING, men på pasienthotell er dette et minimum og nesten fraværende om natta. Etter en fødsel trenger jeg også elementære ting som mat, klær og håndklær.
På en barselavdeling bør medisinsk ekspertise for mor og barn være tilgjenglig. Legen skal kunne komme til meg, jeg skal ikke måtte farte sjukehuset rundt på jakt etter rett ekspert.
To andre stikkord er også viktige: Fleksibilitet og medbestemmelse. Får jeg dra hjem om jeg vil, får jeg bli på barselavdelinga om jeg vil?
Vi ser at mange ikke får den oppfølging de trenger i de tre fasene, og kanskje spesielt denne siste. Vi mener derfor at det er behov for en organisasjon ala Ammehjelpen, et nettverk av frivillige og profesjonelle som kan bistå med råd, omsorg og pleie i hjemmene.
Vi vil være trygge på at tilbudet holder mål.
Det må være de regionale foretakenes ansvar å overvåke fødselsprognoser og kapasiteten i et område. Gjør de ikke det må departementet gripe inn. I 2003 påla departementet Helse Øst å overvåke dette, men det har de ikke gjort. Fødselstallene har økt med nesten 2000 og vi har kun fått 400 nye plasser – ett år etter at Helse Øst påsto de var på plass. Hvorfor blir ikke de ansvarlige stilt til veggs?
Noen avdelinger og fødestuer er stadig truet av nedleggelse, reduksjon osv.
Dette går ut over både tryggheten til brukerne og de ansatte. Ønsker man stabilt personale må foretakene slutte med å true arbeidsplassen deres. Det er nødvendig med trygge arbeidsvilkår for jordmødre hvis de skal kunne formidle trygghet til de fødende.
Feriestenging bør unngås.
Mye kan reddes hvis man tenker nytt og får til fleksible løsninger mht samarbeid og hospitering små-store sjukehus og primær-spesialisttjenesten. Der hvor det er vanskelig å få nok gynekologer: har noen spurt dem hva som kan få dem til å bli? Finnes det ting som kan kompensere for oppgaver og fag, f.eks: arbeidsmiljø, mindre stress, natur, oppvekstmiljø for egne barn?
Dessuten: Reduseres tilbudet i distriktet øker presset i byen. Lokk heller bykvinner og de i nærområdene til de små, gode sykehusene. Ved bedre informasjon på Internett og på svangerskapskontrollene, kan de som FRIVILLIG reiser til de små avdelingene avhjelpe presset på de store.
Vi vil ha best mulig differensiering, fødetilbud også på laveste trinn i byene.
Når er kapasiteten sprengt? Når kvinnen må føde på et kontor? Når det avvises ei kvinne per uke? Ti kvinner per uke? Eller når kvinnen føler seg alene, utrygg og ikke ivaretatt under fødselsforløpet?
De våkne av dere har vel fått det med seg nå ;-) Vi vil ha kontinuitet!
tenk nytt, ett forløp, én tjeneste
Innimellom hører vi fra både helsepersonell og andre folk at vi kun er «Friske kvinner som sutrer». Til det har vi to ting å si: Friske fødekvinner og spebarn som ikke får riktig stell ender gjerne som syke kvinner og barn. Dessuten: dette er en svært sårbar tid og man må blottlegge seg for fremmede mennesker. En fødsel er noe av det største man kan oppleve og erfaringene vil følge kvinnen livet ut. Da er det viktig at man føler seg godt ivaretatt. Sjøl den tøffeste og sterkeste kvinne kan ha sår som blir sprekker opp i slike sterke settinger. Legger man bedre til rette vil antallet naturlige, ukompliserte fødsler i sjukehus og hjemme øke og disse er billigere enn «høytekonolgiske».
Mye i helsevesenet er kun kjøttkontroll. Personellet glemmer at det er et menneske de har foran seg, de ser kun kroppen, kanskje bare en liten del av den. Samlebånd, f.eks. samme person utfører mange ultralyd per dag, forsterker nok dette. Vi ønsker oss TID til samtaler det vi blir sett på som hele mennesker og blir tatt på alvor. Det trengs en bevisstgjøring og mer oppmerksomhet på psykologi og pedagogikk i utdanning og kurs for helsepersonell.
Noen ganger kræsjer folk. Ofte er det snakk om personlig kjemi, men det finnes helsepersonell som aldri burde jobba med mennesker. Når det kommer mange klager på enkeltpersoner bør det finnes systemer for veiledning, oppfølging og evt. utluking av dem som ikke passer.
Milliardparadokset er at Norge har høye fødselstall og trenger det, og har lagt til rette for å HA barn, men ikke for å FÅ dem… De viktigste timene og ukene er nedprioritert!
Friske barselkvinner er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Gode tjenester er en investering: fysiske og psykisk helse, hindrer sykemeldinger, gode parforhold, ønsker å føde igjen… Hvis ikke vil familiene før eller siden belaste andre offentlige budsjett.
Det utbetales millioner i pasientskadeerstatning etter fødsler. Pengene kunne vært brukt til å forebygge disse hendelsene og lidelsene!
Vi håper at arbeidet som nå er igangsatt munner ut i nasjonale retningslinjer som sikrer et godt tilbud i hele landet, og som også åpner for fleksible lokale løsninger så lenge de ivaretar kvinnenes behov. De bør ta utgangspunkt i kvinnen – hennes rettigheter. Fordi lovpålagte oppgaver ikke kan nedprioriteres, vil slike retningslinjer styrke tilbudet.
Vi forsøker å snakke brukernes sak, men er ingen demokratisk organisasjon. Vi spør derfor: Veit vi nok om hva kvinner anno 2007 får og ønsker seg, eller bør det gjøres en gallup eller lignende? Myndighetene vil ikke undersøke hva brukerne mener, men det vil vi!