Noen av lenkene gjelder for all svangerskaps- fødsels og barselomsorg, men hoveddelen av lenkene samlet her gjelder situasjonen i hovedstadsområdet.
Ikke på noen av disse sidene har jeg funnet informasjon spesifikt om prinsippet om fritt sykehusvalg i forbindelse med fødsel!
Under er lenker til ulike sider for foreldre/vordende foreldre. Noen er kommersielle, andre er drevet på frivillig basis. Noen har både artikler og diskusjonsforum, andre kun artikler eller kun forum. Se også Brukergrupper- og foreninger
1.1.4 Trygghet – medisinsk sikkerhetsnett og nærhet
Det ble ganske snart klart at de fleste av oss legkvinner snakket om to til dels nokså forskjellige former for trygghet. På den ene siden har vi tryggheten ved at kompetente fagfolk med ressurser og teknologi står klare til å gripe inn dersom det oppstår farlige situasjoner. På den andre siden har vi tryggheten ved tilhørighet, nærhet og kommunikasjon – i forhold til egen kropp, det som skal skje, og i forhold til de profesjonelle og private hjelperne.
Vi – legkvinnekonferansen – ønsker begge disse formene for trygghet når vi skal føde. Samtidig kan disse formene for trygghet av og til stå i et motsetningsforhold til hverandre.
Les mer >> (pdf)
Fødselsomsorgen
Komiteen viser til at det i de siste 20 årene har vært en sterk sentralisering av fødsler i Norge. Allikevel vil komiteen peke på at Norge har en desentralisert fødselsorganisering, og at 50 % av alle fødesteder i Norge har mindre enn 500 fødsler.
Komiteen har merket seg at kravene til vaktberedskap for å opprettholde en fødeavdeling på et faglig forsvarlig nivå for ulike personellgrupper, er relativt omfattende. En fødeavdeling må blant annet dekke opp 24 timers vaktberedskap av gynekolog. Mindre fødeavdelinger har store problemer med å rekruttere gynekologer og må ta i bruk svært dyre overtids- og vikarordninger. Ved store fødeavdelinger er det kapasitetsproblemer, særlig når det gjelder intensivbehandling av for tidlig fødte og alvorlig syke barn.
Komiteen viser også til at kirurger tidligere hadde kompetanse og erfaring i fødselshjelp og dekket vaktansvar ved mindre fødeavdelinger. Norsk kirurgisk forening har imidlertid uttalt at kirurger ikke bør delta i vaktberedskap ved fødeavdelinger fordi dagens kirurger ikke har formell kompetanse eller praktisk erfaring i fødselshjelp. Komiteen mener derfor det er nødvendig å differensiere fødeavdelingene med hensyn til hvor og hvilke kvinner som bør henvises til fødeavdelinger med bredere kompetanse, og at det skal foregå en seleksjon av fødende.
Organisert kvinnelobbyvirksomhet, eller kvinne- og brukermedvirkning i beslutninger om helsetjenester for kvinner, er nesten ikkeeksisterende i Norge. Et eksempel er mangel på brukermedvirkning i debatten om fødeavdelinger, fra store sammenslåinger i Oslo til nedleggelse av fødestuer på landsbygda. Sterke faggrupper som barneleger, epidemiologer og jordmødre, samt gynekologer og politikere er med på drakampene, mens kvinnene selv ikke er blitt tatt med på råd. I et framtidsperspektiv ville brukermedvirkning, spesielt i fødselsomsorgen, være en utfordring innen norsk helseplanlegging. Modeller for slik medvirkning finnes allerede, og er brukt i andre land med stor suksess.
Jeg vil gjerne få stille et spørsmål til helseministeren: «Ullevål universitetssykehus opplyser at de hvert år avviser 2 000 kvinner som ønsker fødeplass, pga. mangel på kapasitet. Pasienter opplever både å få urettmessig avslag på søknader om fødeplass og å bli henvist til andre sykehus når fødselen er i gang. Pasientrettighetsloven § 2-4 gir pasientene rett til valg av sykehus. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at retten til valg av fødested blir reell?»
Det vil være kostnadseffektivt at flest mulig kvinner ønsker å føde mest mulig normalt, med færrest mulige inngrep. For å oppnå dette er det helt nødvendig at kvinner og deres partnere forberedes, oppmuntres og motiveres til å tro på sine egne evner og krefter til å kunne føde uten hjelp av kunstige og fordyrende hjelpemidler. Det er nettopp denne innsikten de arbeider ut fra på ABC-avdelingen ved Aker sykehus. Vi mener ikke at alle kan tvinges inn i et opplegg som ekskluderer bruk av teknikk og medikamentell smertelindring. Det ville være direkte galt. Men når målet er at kvinnene skal ha en mest mulig positiv fødselsopplevelse, er det viktig at de har muligheten til å ta informerte valg i forhold til svangerskapsomsorg, fødested og fødemåte. Det krever kanskje mer jordmorressurser, ikke enda flere store klinikker hvor det til en viss grad produseres patologi pga. tidsnød. Jordmødre er billigere enn leger, og det å satse på økte jordmorressurser vil ivareta målet om laveste effektive omsorgsnivå. Det trengs ikke nødvendigvis mer penger for å oppnå en bedre og mer effektiv svangerskaps- og fødselsomsorg. Det er mer et spørsmål om hvordan man utnytter de tilgjengelige ressursene best mulig.
5.4 Fritt sykehusvalg
De fleste fødsler er akutte hendelser. Den gravide vet imidlertid på forhånd at fødselen skal finne sted innen et bestemt tidsrom, slik at hun kan planlegge hvor hun ønsker å føde. Prosjektgruppen mener at det foreligger et fritt sykehusvalg for gravide. Departementet vil i løpet av 2003 komme med en endelig vurdering av dette spørsmålet.
Helse Øst RHF har et ”sørge for ansvar” for sin befolkning når det gjelder spesialisthelsetjenester. Sykehusene yter tjenester til sin befolkning som er bosatt i sykehusenes opptaksområde. Så lenge det er et fåtall som gjør bruk av fritt sykehusvalg kommer dette ikke i konflikt med ”sørge for ansvaret”. En kan tenke seg et scenario hvor mange gravide utenfor et opptaksområde velger seg en fødeavdeling som så kan få et problem med å oppfylle sitt tjenesteansvar for egen befolkning.. Prosjektgruppen mener likevel at dette er en teoretisk situasjon fordi ansvaret for opptaksområdet går foran fritt sykehusvalg. I et slikt scenario vil fødeavdelingen kunne avvise de som ønsker å føde der og henvise de tilbake til sitt ”eget” sykehus. Prosjektgruppen mener det er viktig at sykehusene er seg bevisst sitt ansvar ovenfor sine opptaksområder. Hvis opptaksområdene endres, må det være en aktiv informasjon til brukere og behandlere slik at pasientstrømmen endres som planlagt.
IN ACTIVE LABOUR Use this chart when the woman is IN ACTIVE LABOUR, when cervix dilated 4 cm or more.
■ For emergency signs, using rapid assessment (RAM)
■ Frequency, intensity and duration of contractions.
■ Fetal heart rate .
■ Mood and behaviour (distressed, anxious)
■ Record findings regularly in Labour record and Partograph
■ Record time of rupture of membranes and colour of amniotic fluid
■ Give Supportive care
■ Never leave the woman alone.
■ Cervical dilatation.
Unless indicated, do not do vaginal examination more frequently than every 4 hours.
■ Temperature
■ Pulse
■ Blood pressure
Sykehuset Østfold får ansvar for: alle kommunene i Østfold og kommunene Frogn, Vestby og Ås i Akershus.
Akershus Universitetssykehus får ansvaret for Øvre Romerike, Hurdal, Nannestad, Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Nedre Romerike; Nittedal, Gjerdrum, Skedsmo, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sørum, Aurskog-Høland, Follo; Enebakk, Oppegård, Ski, Nesodden. Oslo; bydel 9 Bjerke, bydel 10 Grorud og bydel 11 Stovner
Ullevål universitetssykehus får ansvaret for bydel 1 Gamle Oslo, bydel 2 Grünerløkka, bydel 3 Sagene, bydel 4 St.Hanshaugen, bydel 5 Frogner, bydel 8 Nordre Aker, bydel 12 Alna, bydel 13 Østensjø, bydel 14 Nordstrand, bydel 15 Søndre Nordstrand, samt Sentrum og Marka
Sykehuset Asker og Bærum får ansvaret for kommunene Asker og Bærum, bydel 7 Vestre Aker og bydel 6 Ullern