Aksjon mot fødekaos         

Opplevelser i lys av fødekaos (på trykk i Aften 3. august)

Ullevål universitetssykehus. Jeg har opplevd en ny verden - envidunderlig og en kaotisk.

Min vidunderlige verden er at jeg er blitt mor for første gang. I tillegg har jeg personlig møtt et helsevesen som jeg bare kan skryte av. Men jeg tror det beror mye på at jeg har møtt de «rette» personene hele veien. Jeg er nok et heldig menneske!.

 Jeg møtte jordmor Ida på Manglerud helsestasjon. Hun tok meg på alvor og sendte meg til jevnlige kontroller på Ullevål på grunn av en svangerskapsforgiftning. Jeg møtte jordmor Ingebjørg som ivaretok meg og behandlet meg som en prinsesse på observasjonsposten for gravide. Jeg møtte jordmor Rita på fødeavdelingen. Hun pleiet meg om natten. Og jordmor Åse tok imot mitt barn på en fabelaktig og veiledende måte. Videre kom jeg på barselavdelingen, og møtte barnepleier Sylvia og jordmor Elisabeth, som guidet en usikker og følsom førstegangsmor. Det skal nevnes at man er usikker og følsom som førstegangsfødende.

 For mye bekymring Når jeg ser tilbake på mitt svangerskap, tror jeg at jeg brukte altfor mye energi til å bekymre meg over forholdene ved Ullevål universitets-sykehus. Det var nesten det eneste som opptok meg på slutten av mitt svangerskap. Alle som spurte om hvordan det gikk, svarte jeg med at jeg grudde meg til å ringe til Ullevål.

 Hvorfor?

 Jo, fordi mediene har beskrevet et helsevesen som ikke er verdig fødende kvinner i Oslo. Min personlige erfaring tilsier det motsatte. Men jeg ser også at det beror på tilfeldigheter, dessverre.

 Der gikk jeg dagen etter min fødsel, stolt med min lille tulle ned i kantinen for å møte familie og venner. Hva ser jeg? Det er gravide kvinner overalt. De sitter i kantinen, i resepsjoner, i sofaer utenfor føden og barsel. De roper, de hyler, de gråter og de skriker. Jeg kjenner klumpen i magen. Hva gjør jeg med den kvinnen som står opp mot veggen og roper? Jeg titter bort mot de fire-fem mennesker som sitter ved siden av i en sofa. De bare snakker videre og enser nesten ikke den gravide damen (kanskje de har opplevd det før?). Jeg svelger unna klumpen jeg har i halsen.

 Møtt av et annet syn Jeg ser mannen hennes komme. «Hvor skal vi,» roper kvinnen? Så skriker hun enda høyere. Mine tårer begynner å trille. Hva er dette? Er det slik vi vil behandle gravide kvinner. Jeg går videre. Nede i kantinen sitter det en gravid kvinne og puster tungt. Hun har det tydeligvis vondt og er forvist ned hit fordi det ikke er plass på fødeavdelingen. Oppe igjen på barselavdelingen sitter det enda en gravid kvinne med fire cm åpning og puster og peser. Fødeavdelingen har heller ikke plass til henne!

 Jeg har virkelig vært heldig - jeg har møtt til rett tidspunkt. Men skal det egentlig være slik? Skal det være tilfeldigheten som bestemmer om man har et godt opphold på sitt livs ømmeste tidspunkt?

 Jeg blir provosert og forbannet på vegne av alle kvinner som ikke har opplevd å bli så godt ivaretatt som jeg ble. Vi skryter av et godt velferdssystem, men skal det være basert på tilfeldigheter? Slik jeg ser det, er det helt klart en systemfeil her. Og det har lite å gjøre med det profesjonelle personalet som finnes i dagens helsevesen.

 Hvem tar ansvaret? Så hvor ligger feilen? Hvem står ansvarlig for at vi kvinner ikke har alle rettigheter til å få samme behandling som andre når de trenger sykehusplass? Hvilken genial og snartenkt person vil rekke opp hånden og ta skylden for ikke å ha sett konsekvensene av fritt sykehusvalg og hva det innebærer for fødende kvinner? Hvem vil rydde opp i dette kaoset?

 Jeg synes kaoset har pågått så lenge at jeg begynner å mistenke noen for å ikke ta dette alvorlig nok. Én ting er sikkert. Jeg vil ikke være med på å sette flere verdensborgere til verden uten å vite at jeg er garantert forutsigbarhet og god pleie ved min neste fødsel! Og jeg vet at jeg ikke er den eneste som tenker slik.

 Et mål om å øke folketallet vil i så fall bli en illusjon og en fadese når ikke politikerne løfter en finger for å tilpasse og etterstrebe et fullgodt føde- og barselopphold for kvinner i vårt land.

Hvor vanskelig er det å få dette regnestykket til å gå opp? Eller hvor interessert er man i å få det til å gå opp? Ja, for det er økonomi vi snakker om, ikke sant?

 Merethe Johannessen, nybakt mor i Oslo

For alle tjenestene gjelder følgende betingelser. Prisen varierer, ta kontakt for et tilbud!
Telefon: 91 84 36 40, e-post: havard@altern.no.