Vi mener at det er behov for nasjonale retningslinjer for føde- og barsesteder. Vi håper at arbeidet som våren 2007 startet i departementet, munner ut i nasjonale retningslinjer som sikrer et godt tilbud i hele landet, og som også åpner for fleksible lokale løsninger så lenge de ivaretar kvinnenes behov. De bør ta utgangspunkt i kvinnen – hennes rettigheter. Fordi lovpålagte oppgaver ikke kan nedprioriteres vil slike retningslinjer styrke tilbudet.
Vårt viktigste mål på nasjonalt nivå er å få på plass retningslinjer for fødsel og barsel, ikke bare svangerskapet. Vi synes det er merkelig at dette ikke finnes når alt annet er regulert, som for eksempel svangerskapskontroller og barnehage-areal. Som kjent: Ikke lovpålagte oppgaver = kan nedprioriteres. Dette kombinert med et passivt Helsetilsyn, (fylkeslegen mener ikke det er noen grunn til å undersøke Ullevåls fødeavdelinger), gjør at Ullevål kan gi fødende et dårlig tilbud uten å få sanksjoner.
Vi mener fag og ikke økonomi skal avgjøre hvor lenge man får bli på barsel, når man får fødestue, hva slags hjelp som skal gis underveis osv. Slik systemet er nå kan sykehusene bli frista til å spekulere: Flest mulig fødsler + kort liggetid = får betalt mer enn de koster?
Retningslinjene bør ta utgangspunkt i den fødende: Vi ønsker at fødekvinnene skal ha visse RETTIGHETER som skal gjelde for alle, uavhengig av hvilket fødested man har fått fødeplass ved.
Eksempler: omvisning på fødestue i forkant, medbestemmelse om når hun får komme til kontroll og når hun får fødestue, egnede venterom, transportavstand – når skal ambulanse brukes og skal jordmor være med, liggetid og ressurser på barsel.
Hvorfor er det kun ammeforhold som er kriterier for å bli kalt et mor-barn-vennlig sykehus? Hadde det vært mulig å inkludere flere av WHOs retningslinjer på kriterielista, slik at sykehusene i tillegg til å legge til rette for amming også må legge til rette for gode fødsels- og barselopplevelser for å kunne kalles mor-barn-vennlig? Eller kanskje bør begrepet bør endres til familievennlig og inkludere partneren? (Se blant annet artikkel i Sykepleien.) Vi lurer også på om sertifiseringen og kontrollen av mor-barn-vennlige sykehus er god nok? Sjekker kontrollørene hva som faktisk skjer eller kun hva som skal være rutinene? Vi kan ikke forstå hvordan f.eks. avdelinger der det er svært travelt og/eller liggetida er kort uten oppfølging hjemme, kan kalles mor-barn-vennlig. Da legges det jo ikke til rette for amming! Pasienthotellene der man ikke kan få avlastning om natta og der man må gå til resturanten for å få mat er kanskje de verste synderne. Se utdrag fra lista over hva man kan forvente:
DETTE KAN DU VENTE AV ET MOR-BARN VENNLIG SYKEHUS SOM STØTTER AMMING:
Personalet sjekker fra begynnelsen at det går greit med ammingen. Du får veiledning ved behov, så ofte du trenger det. Ved problemer får du hjelp til (selv) å løse dem.
På barsel er det normalt og ønskelig at barnet er hos deg hele døgnet. Du kan be om hjelp og avlastning dersom du er svært sliten. Personalet gir deg omsorg, slik at du får krefter til barnet.