Ullevål universitetssykehus. Jeg har opplevd en ny verden - envidunderlig og en kaotisk.
Min vidunderlige verden er at jeg er blitt mor for første gang. I tillegg har jeg personlig møtt et helsevesen som jeg bare kan skryte av. Men jeg tror det beror mye på at jeg har møtt de «rette» personene hele veien. Jeg er nok et heldig menneske!.
Jeg møtte jordmor Ida på Manglerud helsestasjon. Hun tok meg på alvor og sendte meg til jevnlige kontroller på Ullevål på grunn av en svangerskapsforgiftning. Jeg møtte jordmor Ingebjørg som ivaretok meg og behandlet meg som en prinsesse på observasjonsposten for gravide. Jeg møtte jordmor Rita på fødeavdelingen. Hun pleiet meg om natten. Og jordmor Åse tok imot mitt barn på en fabelaktig og veiledende måte. Videre kom jeg på barselavdelingen, og møtte barnepleier Sylvia og jordmor Elisabeth, som guidet en usikker og følsom førstegangsmor. Det skal nevnes at man er usikker og følsom som førstegangsfødende.
For mye bekymring Når jeg ser tilbake på mitt svangerskap, tror jeg at jeg brukte altfor mye energi til å bekymre meg over forholdene ved Ullevål universitets-sykehus. Det var nesten det eneste som opptok meg på slutten av mitt svangerskap. Alle som spurte om hvordan det gikk, svarte jeg med at jeg grudde meg til å ringe til Ullevål.
Hvorfor?
Jo, fordi mediene har beskrevet et helsevesen som ikke er verdig fødende kvinner i Oslo. Min personlige erfaring tilsier det motsatte. Men jeg ser også at det beror på tilfeldigheter, dessverre.
Der gikk jeg dagen etter min fødsel, stolt med min lille tulle ned i kantinen for å møte familie og venner. Hva ser jeg? Det er gravide kvinner overalt. De sitter i kantinen, i resepsjoner, i sofaer utenfor føden og barsel. De roper, de hyler, de gråter og de skriker. Jeg kjenner klumpen i magen. Hva gjør jeg med den kvinnen som står opp mot veggen og roper? Jeg titter bort mot de fire-fem mennesker som sitter ved siden av i en sofa. De bare snakker videre og enser nesten ikke den gravide damen (kanskje de har opplevd det før?). Jeg svelger unna klumpen jeg har i halsen.
Møtt av et annet syn Jeg ser mannen hennes komme. «Hvor skal vi,» roper kvinnen? Så skriker hun enda høyere. Mine tårer begynner å trille. Hva er dette? Er det slik vi vil behandle gravide kvinner. Jeg går videre. Nede i kantinen sitter det en gravid kvinne og puster tungt. Hun har det tydeligvis vondt og er forvist ned hit fordi det ikke er plass på fødeavdelingen. Oppe igjen på barselavdelingen sitter det enda en gravid kvinne med fire cm åpning og puster og peser. Fødeavdelingen har heller ikke plass til henne!
Jeg har virkelig vært heldig - jeg har møtt til rett tidspunkt. Men skal det egentlig være slik? Skal det være tilfeldigheten som bestemmer om man har et godt opphold på sitt livs ømmeste tidspunkt?
Jeg blir provosert og forbannet på vegne av alle kvinner som ikke har opplevd å bli så godt ivaretatt som jeg ble. Vi skryter av et godt velferdssystem, men skal det være basert på tilfeldigheter? Slik jeg ser det, er det helt klart en systemfeil her. Og det har lite å gjøre med det profesjonelle personalet som finnes i dagens helsevesen.
Hvem tar ansvaret? Så hvor ligger feilen? Hvem står ansvarlig for at vi kvinner ikke har alle rettigheter til å få samme behandling som andre når de trenger sykehusplass? Hvilken genial og snartenkt person vil rekke opp hånden og ta skylden for ikke å ha sett konsekvensene av fritt sykehusvalg og hva det innebærer for fødende kvinner? Hvem vil rydde opp i dette kaoset?
Jeg synes kaoset har pågått så lenge at jeg begynner å mistenke noen for å ikke ta dette alvorlig nok. Én ting er sikkert. Jeg vil ikke være med på å sette flere verdensborgere til verden uten å vite at jeg er garantert forutsigbarhet og god pleie ved min neste fødsel! Og jeg vet at jeg ikke er den eneste som tenker slik.
Et mål om å øke folketallet vil i så fall bli en illusjon og en fadese når ikke politikerne løfter en finger for å tilpasse og etterstrebe et fullgodt føde- og barselopphold for kvinner i vårt land.
Hvor vanskelig er det å få dette regnestykket til å gå opp? Eller hvor interessert er man i å få det til å gå opp? Ja, for det er økonomi vi snakker om, ikke sant?
Merethe Johannessen, nybakt mor i Oslo
Jeg hadde ikke en særlig positiv opplevelse på Ullevål. Fødte der litt etter at de hadde lagt ned Aker, oktober 04. Venter nå nr 2 i oktober 06.
Egentlig vil jeg aldri dra tilbake dit, men jeg ønsker en naturlig fødsel og har derfor søkt meg inn på ABC. Der har jeg en veldig flink jordmor som tar meg på alvor og som jeg kan diskutere bekymringer med.
Da jeg fødte sist tviler jeg sterkt på at de hadde lest ønskebrevet mitt som beskrev hvordan jeg tenkte og hva jeg ønsket i fødsel. Jeg var i situasjonen ikke i stand til å fortelle hva jeg ønsket, ei heller be dem lese brevet, og har derfor i ettertid følt meg fullstendig overkjørt, og sliter med mye vanskelige følelser. Jeg gruer meg sånn til neste gang at jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre.
Første gang jeg var gravid hadde jeg plass på ABC. Det var imidlertid et stort stressmoment at hvis jeg skulle gå to uker over tiden, ville jeg ikke få lov til å føde på der. Da jeg var på nest siste dagen startet endelig riene, men jeg var så redd og stresset at riene stanset i bilen på vei til sykehuset og jeg kom inn med svangerskapsforgiftning og feber.
Jordmor sa til meg etter fødselen at de ikke hadde tatt så mye hensyn til meg fordi sønnen min begynte å bli sliten. Greit nok.. det er to å ta hensyn til i en fødsel. Men hvor trygg kan en føle seg når flere personale plutselig kommer stormende inn på fødestua, tvinger en ned på fødesengen og drar bena opp i fotstøttene? Ikke fikk jeg noe informasjon om hva som foregikk eller hvorfor jeg absolutt måtte ligge i den minst gunstige fødestillingen. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte få ham ut snart, ellers brukte de vakuum. Jeg presset som en gud, og fikk ham ut på to press, men revnet så mye at jeg kjente smerten trass i epiduralen.
I tillegg klarte de ikke å sy meg sammen ordentlig så jeg har fortsatt plager to år etter. Etter fødselen var jeg innom poliklinisk på Ullevål flere ganger med plutselige nye og ukjente smerter, men de skjønte ikke hva det var. Samtidig påstod de at det ikke ville la seg gjøre å sy meg sammen på nytt, for det ville ikke gro sammen likevel. Nå nesten to år senere har min private gynekolog sagt at det ikke er noe problem å fikse på.
Er det så vanskelig å innrømme at man ikke vet svaret? Kunne de ikke heller henvist meg videre til noen andre som kanskje kunne hjelpe?
Jeg har i ettertid fått bekreftet min mistanke om at de pga presset på føden skal få de fødende ut så fort som mulig og i stor grad bruker riestimulerende, noe som gjør smertene uutholdelige, som igjen fører til epidural, som igjen fører til at prosessen blir forlenget, samt mye større sjanse for å revne.
Fin filosofi, hva? Jeg kan ikke fatte at det er mulig å behandle fødende kvinner på den måten. Som om det er en fabrikk med samlebånd.
Så hvis du spør meg, vil jeg aldri frivillig velge å føde ved den vanlige fødeavdelingen på Ullevål. Jeg ville heller søkt meg til et mindre sykehus(eller ABC) som har et lavere stressnivå, hvor de tar seg tid til å la fødselen forløpe i et naturlig tempo.
Vil bare få berømme ditt initiativ, må si jeg har ventet på noe lignende!
Fikk selv fødeplass på Ullevål for mitt andre barn som kom i høst. Fikk ikke nyss i problemet før i sommer og da gjennom diverse andre mødre jeg kom i snakk med på lekeplasser i nærmiljøet. Jeg gruet meg en del i forkant, og da riene plutselig en morgen satt inn med veldig intensitet ringte jeg ganske raskt til føden, først med 4 minutter mellomrom. Jeg fikk beskjed om at det var fullt. Dessuten, sa hun, ville dette ta lang tid siden min første fødsel, to år i forveien, varte i 17 timer. Jeg kunne ringe senere, innen jeg var så langt var det sikkert plass igjen.
Etter en time og med tre minutter mellom riene fikk jeg samboeren min til å ringe og si at jeg godt kunne føde et annet sted, men nektet å reise til et annet sykehus før de på Ullevål hadde sjekket hvor langt jeg var kommet, vi bor nemlig rett ved Ullevål. Damen på telefonen sa bare at hun hadde ordnet plass til oss på Bærum og adjøs. Reiste rett dit, og kom frem med full åpning, og etter en time var det hele over.
Alt gikk veldig greit, men jeg er virkelig forbannet på den dårlige situasjonen, mangel på informasjon og så grov nedprioritering av fødende, med tanke på hvor spesiell en fødselsopplevelse er og hvilken uunværlig ting det er for samfunnet. Jeg håper innsatsen din gir resultater, det er et veldig bra initiativ som jeg håper flest mulig får høre om og støtter opp om. Lykke til med neste fødsel!
Høsten 2001 ventet vi vårt første barn, og benyttet da muligheten til fritt sykehusvalg, vi valgte Ullevål. Siden vi bodde i Askim var Ullevål faktisk det nærmeste, siden Sykehuset Østfold sin fødeavdeling er i Fredrikstad. Vi ønsket også å kunne være sammen, og det fikk vi på pasienthotellet til Ullevål. Alt lå altså godt til rette, men det skulle ikke fortsette sånn. Vi kom inn til et kaos, og ble sendt mellom avdelingene. De hadde rett og slett vanskeligheter med å finne plass til oss. Fødselen forløp greit, men det neste døgnet følte vi oss rett og slett oversett. Gutten hadde også antydning til gulsott, men de regnet med at "det skulle gå greit", så de sendte oss hjem (til tross for at målingene viste at han lå helt på grensen til å skulle i lyskasse). Vi fikk ikke noe mer informasjon om gulsotten. P.g.a gulsotten var han slapp og hadde vanskelig for å få i seg næring, som resulterte i at gulsotten ble værre... en ond sirkel. Dette startet altså på sykehuset, uten at de reagerte. Etter noen dager hjemme var han så slapp at vi hadde problemer med å vekke ham opp, og ringte Ullevål. Der ble vi kontant avvist, med beskjed om at de hadde nå ikke lenger ansvar for oss. Vi kontaktet så den lokale legevakta, som så prøvde å kontakte Ullevål, men også de ble avvist. Resultatet ble da en biltur (med mange stopp for å sjekke at gutten faktisk fortsatt pustet) på smale og svingete veier, som tok en og en halv timer... før vi ble tatt imot med åpne armer i Fredrikstad. De tok seg av gutten, og lot oss sove gjennom hele natta på personalrommet. Nå er gutten 4 år, frisk og rask. Men Ullevål frister ikke til gjenntagelse!
Odd Erik Pedersen
My partner and I were recently redirected from Ullevål to Akershus just as she went into labour. A country as rich as Norway should be able to do better than this. Cut down on the military adventures and get your health services in order, I say.
Har selv blitt avvist med rier
Jeg prøver å ikke forestille meg bildet av meg selv som fødende i en taxi på vei ut i hut-i-heita. Når man aldri har født før er det mange rare tanker som melder seg, noen burde være letter å unngå enn andre - planlegging av antall fødeplasser burde ikke være et så vanskelig regnskap!
Har født på ullevål i 05, fikk såvidt komme inn på 4 cm åpning. Følte ikke de tok meg alvorlig.
Det er fullt forståelig at noen sykehus kan bli fullbooket, men vi må få beskjed om hvilke alternativer vi har! Jeg kunne godt valgt et annet fødested enn Ullevål om jeg hadde fått en oversikt over hvilke tilbud som finnes. Lag en enkel brosjyre!!
Fullstendig uverdig og uholdbart at fødende kvinner behandles på denne måten. Har vært heldig nok til å unngå Ullevål med to barn - én på Aker og én på Riket og har prist meg lykkelig over at vi ikke behøvde å forholde oss til Ullevål.
Har nettopp blitt mor for første gang, og opplevde stresset rundt usikkerheten på Ullevål. Jeg ante ikke at situasjonen var slik og det gikk virkelig utover nattesøvnen min før fødselen, og jeg var redd for at jeg skulle bli en av dem som måtte reise til et annet sykehus. Det er helt uholdbart for gravide og måtte gå igjennom noe slikt. Jeg håper virkelig at myndighetene vil gjøre noe med dette store problemet slik at de fødende slipper og få ekstra bekymringer før den store fødselen.
Dette er en av de få situasjonene der man virkelig trenger å føle at man er i trygge hender - kapasitetsproblemer på sykehuset skaper usikkerhet i en av de siutasjonene i livet der man virkelig trenger trygghet og fagfolk/kompetente folk rundt seg.
Alle kvinner bør ha rett og mulighet til å få et godt og omsorgsfullt fødetilbud. Det skjer ikke hvis man fortsatt skal la pengene styre og ikke ta lærdom av de med reel erfaring og viten om hvordan situasjonen faktisk er- nemlig kvinnene selv. Å legge ned fødevadelingen på Aker feks var rett og slett galskap.
Forutsigbarhet, kontinuitet og trygghet forbedrer fødekvinnens evner og kapacitet. Mye under en fødsel er uforutsigbart men en kvinnes fødested(sykehus) er noe som burte være forutsigbart slik at kvinnen i hvert fall kan være sikker på forhånd på sitt fødested! Å bli avvist fra "sitt" fødesykehus når fødselen har begynt kan derfor ikke fremme, hjelpe fødselen på en positiv måte!
Mange kvinner i Norge i dag har i praksis ikke et fritt sykehusvalg. Stortingets intensjon om differensiert fødselsomsorg har et stort forbedringspotensiale. Situasjonen ved Ullevål Universitetssykehus er uforsvarlig og uverdig. Det er også kritikkverdig at kvinnene som har fått fødeplass her ikke får informasjon om at de faktisk kan bli avvist likevel. Det er skammelig at noen leger, blant annet Saugestad ved Ullevål i fjor, kritiserer de få friske kvinnene i landet som velger å føde planlagt hjemme med en kjent og erfaren jordmor, mens at uttalige flere kvinner i fødsel blir avvist på Ullevål og må reise alene til andre og ukjente sykehus uten at de går ut i media om det. Man trenger ikke være lege for å forstå hva som er farlig, gir uttrygghet og komplikasjoner? Hvem er man lojale mot? Hos fødekvinnene eller arbeidsgiver/en fødselsomsorgstilbud som ikke fungerer godt? Dette er kvinnesak, ser frem til å få Brustad på banen!
det dummeste de har gjort er vel å la folk ha fritt sykehusvalg!! Har lest om mange som bor langt uten for oslo og føde på ullevål!! Hva med å prioritere de som faktisk tilhører ullevål i første rekke??
Jeg er Ammehjelper og gir ammeveiledning på telefon. Har mange henvendelser fra Oslo. Har inntrykk av at fødselsomsorgen kan være litt tilfeldig. Dårlige fødselsopplevelser gjenspeiles gjerne i strevsomme /problematiske ammeforløp. -Derfor får vi i Ammehjelpen et visst inntrykk av situasjonen ved sykehusene.
Ble avvist og det er ikke hyggelig!!
har opplevd å bli avvist på Ullevål med veer, anbefales absolutt ikke!!
Øk antall fødeavdelinger over hele landet! Nærhet og tilgjengelighet er viktigere enn spisskompetanse.
Har termin 18. april på Ullevål. Er andregangsfødende og hadde en rask fødsel forrige gang. Jeg KAN IKKE og VIL IKKE bli avvist!
Hva skal til for å få en løsning? Dødsfall?
Skal kvinner som er i en ganske presset situasjon heller føde i bilen, eller hjemme, hvor man ikke har den samme tryggheten som på et sykehus?
Uholdbart! Avvist med 3 minutter mellom riene. Dårlig oppfølging i 120 timers åpningsfase. Fikk heldigvis god hjelp på AHus. Psykologhjelp i ettertid pga Ullevålstraume
Kona mi vart avvist ved Ullevål i sept 2005 med 3 min. mellom riene! I tillegg var informasjonen me fekk når det stod på elendig frå dei tilsette me prata med på telefon! (rier frå torsdag og fødsel mandag) Enda opp på Ahus, der me vart tatt godt i mot. I etterkant trengte kona mi psykolog for å få lagt frustrasjonen over Ullevål bak seg. Dette er uverdig og må ryddast opp i!
Selv ble jeg også henvist til et annet sykehus når fødselen var i gang og det var tre minutter mellom riene. Meget uverdig!
Tanken på å bli avvist ved Ullevål når jeg skal føde, skremmer meg. Det gjør hele fødselsopplevelsen utrygg og usikker.
Farlig for både barn og mor !! Har selv hatt det travelt i fødesituation.
Prøv å be en mann med ekstreme smerter finne seg et annet sykehus....
Jeg fødte på Ullevål i 2002. Da det stod mennesker i gangen og ventet på å føde, ble jeg klippet opp og barnet sugd ut når jeg var 9 cm på vei. Jeg fikk ikke lov å bruke den tiden som min "normale fødsel" skulle ta fordi det var andre som trengte fødestuen. Helt ufattelig at sykehuset og jordmoren/legen kunne tillot seg en slik behandling. Neste gang jeg skulle føde valgte jeg ABC-enheten. Jeg kom til himmelen! Jeg oppfordrer til en markert økning på ABC-enheten. Alle fødende fortjener å oppleve den profesjonalitet, omsorg og tid som jordmødrene viste her.
Fødte på Ullevål januar 2004. Da jeg ringte og sa at vannet hadde gått sa de at jeg var heldig, hadde jeg ringt en halv time før hadde jeg måttet dra til Tønsberg.
jeg ble tildelt plass på Ullevål siden jeg bor rett ved. Syntes det var en trygghet til jeg hørte om alle de avviste. Gruer meg nok til fødselen som det er. Har ikke lyst til å gå på omvisning på Ullevål nå - ikke noe poeng å forberede seg når jeg ikke vet helt sikkert hvor jeg skal føde.
Elendig. Dette er tilbake til 60-årene da jeg selv fødte. Da måtte man vente med å ringe til det var 5 minutter mellom riene, først da kunne man få vite hvor man skulle føde! Håpet jo at mine døtre skulle få et bedre tilbud!
Dette er ikke bare et problem for de som ønsker å føde i Oslo. Det forplanter seg videre til de sykehusene de blir henvist videre til.
Ble selv avvist, med konsekvens hjemmefødsel
Opplevde selv å bli avvist i 98. Jeg trampet til slutt inn på pauserommet, der det satt et stort antall ansatte og hygget seg, og forlangte oppmerksomhet. Kjæresten min fikk en seng, hadde da ca 8 cm åpning og fødte 20 minutter. Vi unngikk m.a.o. såvidt å føde på gangen. Skandale!
Jeg ble sendt til Ahus etter å ha vært inne til kontroll hos Ullevål to ganger under fødselen (sep-04). Etter over 30 timer med rier var dette en veldig kjedelig opplevelse, og jeg ante ingenting om at dette var vanlig. Ble veldig overrasket da jeg fikk beskjeden.
Fødte selv på Ullevål i desember -05, og det er kun en ting å si; Grusom opplevelse! De hadde rett og slett ikke tid til meg. Angrer på at jeg ikke valgte å føde på Bærum sykehus.
Gode og trygge forhold for fødende kvinner og nyfødte må være første bud for helsevesenet. Forebyggende helsevern for alle mennesker starter der, og dessuten: Et godt samfunn særmerkes ved det, at det har god omsorg for sine fødende. De påtar seg en oppgave som det er vesentlig for oss alle at blir vel ivaretatt.
Som kvinne, mor og sykepleier synes jeg det er skammelig at det ikke sørges for bedre og mer forutsigbare føde steder i hovedstaden. Jeg undrer på om situasjonen hadde vært lik ( og prioriteringen av økonomi likeså) om det var slik at mennene hadde født ??
Dette er en av de mest sårbare situasjonene en kvinne er i samt at det kan medføre fare for mor og barns helse å bli avvist. Jeg hadde helt sikkert født i bilen dersom jeg hadde blitt avvist da jeg fikk mitt siste barn, og nå er det vel bare et tidsspørsmål før noe slikt skjer.